Med hensyn til sporting så ville jeg ha sagt knytteneve hele veien, i alle fall de grenene hvor knytteneve og håndledd er beskyttet av hansker, støttebandasjer, o.l.
Med tanke på selvforsvar så ville jeg sagt at hovedregelen er åpen hånd av flere grunner; det er det naturlige slagvåpenet for mange mennesker. Fra ett opplæringsperspektiv flyter slagteknikker med åpne hender bra i fra en barrikadeposisjon (ala fencing av geoff thompson og andre) og fordi å holde en åpen hånd ikke forkludrer tankeprosessen med hensyn til knytting av neve (selv om dette for mange kan være en instinktiv reaksjon ved sinne og/eller frykt) og en kan reagere direkte på handlingstriggeren ved ett proaktiv selvforsvar.
Ved progresjon i trening tror jeg videre at spørsmålet om knyttet heller åpen hånd blir mer ett spørsmål om rett verktøy til rett jobb, hvor jeg mener hovedregelen er hardt våpen (knyttet neve) til mykt målområde og mykt våpen (åpen hånd) til hardt målområde (e.g; områder med hovedvekt av skinn og bein, som majoriteten av ansiktet).
Imidlertid er det jo forskjell på teori og praksis, og det du får i kampens hete er det du får, og du må kunne være villig til å akseptere at du kan gå i fra en situasjon skadet eller værre. Hvis du går i fra en stygg situasjon med brudd i knokene heller forstuede fingre som verste resultat så har du etter min mening vært heldig når du tenker på alternativene.
Med hensyn til det juridiske så er jeg også enig i at en åpen hånd antagenlig gir mildere konsekvenser enn hvis du slår noen med en knyttet hånd, men på den andre siden så tror jeg det er dårlig selvforstenkning å begynne å redgjøre for konsekvenser rett forut for en potensiell selvforsvarsituasjon eskalerer, da eventuell frykt for juridiske etterspill kan få deg til å bli handlingslammet i møte med en overfallsmann.
Hans Erik
